Erling Anton Iversen SKARBØ

Erling Anton Iversen SKARBØ

Mann 1908 - 1995  (87 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Hendelseskart    |    Alle

  • Navn Erling Anton Iversen SKARBØ 
    Fødsel 2 Sep 1908  Sjøholtstrand Find all individuals with events at this location 
    Kjønn Mann 
    _UID BD69A04C64B741E3B5E80C0F59D91753A5A8 
    Død 3 Sep 1995  Sjøholt Find all individuals with events at this location 
    Person ID I10056  Lerkeli
    Sist endret 13 Aug 2021 

    Far Iver Bendik Olsen SKARBØ,   f. 1862, Skarbø Find all individuals with events at this locationd. 1947, Sjøholtstrand Find all individuals with events at this location (Alder 85 år) 
    Mor Oluffa Petrine Paulsdtr. LEIKANGER,   f. 1872   d. 1959 (Alder 87 år) 
    Famile ID F3429  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 2 Sep 1908 - Sjøholtstrand Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 3 Sep 1995 - Sjøholt Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Notater 
    • Kilde: Sunnmørsposten 2 sept. 1993
      Erling Skarbøe, Sjøholt, fyller 85 år i dag, torsdag 2. september.
      Erling spelar både i direkte og inndirekte tydning på mange strengar.
      På fele, mandolin og banjo – men også på munnspel.
      Han har skapt glede og stemning på ungdomshus og institusjonar.
      Han er alltid velkommen, særleg på sjukeheimen, der han no ofte er og underheld.
      Han har også bak seg eit variert arbeidsliv. I mange sesongar var han mellom anna notkar på "Sjøholt-laget" som dreiv sildefiske på Ørskogvika. Seinare gjekk han i skomakerlære og dreiv verkstad på Sjøholt. Etter krigen var han tilskjerar ved Sjøholt Lærvarefabrikk, for så å slutte sin yrkesinnsats på trelastlageret på Stavseng.
      Han har alltid vore godt likt og ein både omgjengeleg og rettvis arbeidskamerat.
      Men han har dessutan lyriske strengar, og utsynet frå Verahornet har inspirert han til å lage ein vakker Sjøholtsang med tekst og tone.
      Ei vakker hylling til bygda som også blir ståande som eit minnesmerke over han sjølv.
      "Se kirken hvor den rager opp med tårnet høyt mot sky. Halvt skjult den er av bjørketopp bak Osberg-oddens ly. Storelva suser bred og god så dempet like ved som vil den dysse deg til ro i kirkegårdens fred."