Notater |
- Ingvald Gausnes f. 23. Februar 1910 – døde 2. Mars 1973
Lærer Ingvald Gausnes med elever liker seg godt på Abelset skole.
Det er ikke noe skremmende stort skolebygg førsteklassingene i Abelset skolekrets kommer til. En liten gang, et klasserom og et lite siderom er hele skolen.
Men det er heller ikke første gang de kommer hit. Her har de vært på juletrefest, basar og andre tilstellinger fra de knapt kunne gå. Og her er heller ingen bekymringer med lærermangel. De har Ingvald Gausnes som læreren og god kammerat.
Fra denne vesle skolestova, den var nok en gang en stor og fin skole, er det gått ut mange flinke elever, godt underbygd med kunnskaper har de klart seg, når de skulle fortsette videre på andre skoler.
Gausnes-navnet er ikke fremmed for elevene – for rett ovenfor skolen – på den andre siden av fjorden – stikker Gausneset fram. – Der er lærer Ingvald Gausnes født. Bestefar hans kom i 1880-åra fra Mølsæter og kjøpte garden. Det var sju kjør og hest på båsen. Gard er der ennå, men folket er flyttet ned til Innvik, ikke langt fra Gausneset.
Da Ingvald Gausnes var ferdig på Volda lærerskole, reiste han til Vesterålen, hvor han var i tre år, på den ytterste nakne øy, med to skolekretser. Annen hver måned måtte han fare over et stygt hav – et stykke på flere kilometer. Det var nok ingen moro for fru Olga Gausnes å sitte på denne øya med et lite barn.
Ikke rart at de syntes det var fine greier, da de kom til Skodje med skolekretsene i Innvik og Stafset, også med Brusdal og Svorta. Nå ligger Innvik og Stavset på hver sin side av Ellingsfjorden og den er heller ikke til å spøke med i uvær. – Men lærer Gausnes rodde 2 – 3 ganger i uken i all slags vær i den tid han hadde disse kretsene.
Men så kom han til Abelset skolekrets, og her er det bare knappe halve milen heim til Skarbø, der han har en koselig heim. Og her fikk vi oss en liten koleprat.
Skolen på Abelset er et av de få gamle skolehus, som det ble bygd mange av i 1880-åra, som nå er i bruk på våre kanter. Den ene fine storskolen blir reist etter den andre, og det er snart ikke lenger bruk for disse små, men koselige skolestovene.
I Ørskog er det bare Abelset skole som er i bruk. Brauta skole har ikke vært i bruk på noen år. Den eneste gangen den gjør nytte for seg, er at barna fra kretsen samles der om morgenen for å bli kjørt ned til Steinholt skole. Og så er den samlingssted for folket der oppe. Her har de sine fester og basarer.
Blir det ikke ensomt i lengden, bare ha det ene rommet og de samme elevene dag inn og år ut? Spør vi lærer Gausnes. – Nei, svarer han. Det er det beste som tenkes kan. Mye bedre enn hva noen tror. En kjenner hver enkelt elev både i sinn og skinn. Og får følge eleven hele tiden fra første skoledagen og til den siste dag de forlater skolen etter sju år. Hvor mange barn kan det være på skolen? – Det kan variere fra 23 opp til 29. I år er det 27. Vi har 11 elever i småskolen og 16 i storskolen.
Mens vi står der husker vi noe som hendte før skoleferien. Gausnes hadde tatt hele elevflokken med seg på tur over Lifjellet. Da de var rett overfor Abelset og Steinane, sto ungene der oppe og hujet og ropte ned til de som var heime. Og de som svarte nede visste at barna var i gode hender, når Gausnes var med. Det var også en strålende tur de hadde hatt, fram og tilbake over den fine vidda.
Kilde: Aco., Sunnmørsposten, 30. August 1961
|